ULTIMATE TEAM™-HELTER

Fra lojalitet til kongelighet. MVP til MBE. Alex Scott bærer tittelen som Ultimate Team-helt med ære, for dette er en stor personlighet både på og utenfor banen. Hun herjet på høyreflanken gjennom hele karrieren, hvor hun både stoppet motstandernes forsøk og drev sitt eget lag fremover fra sin backposisjon.

Hun nådde hvert eneste mål hun satte seg fore, og hun noterte seg for seks engelske titler, syv FA-cupgull og en historisk kvadrupel før hun ble innlemmet i English Football Hall of Fame. Og alle mål hun scoret, kom i store øyeblikk – som da hun banket ballen opp i nettaket fra langt hold og vant europacupen med sin kjære Nord London-klubb i 2007. Hun hadde en leders klasse og en krigers mot – og det gjør Alex Scott til en Ultimate Team-helt.

Er du på jakt etter fotballens modigste spiller? Bare prøv å finne noen som er villig til å utfordre Carlos Tevez. Som kallenavnet «El Guerrero» antyder, var han mer enn en spiss i verdensklasse – han var en kriger som kunne kjempe seg til seier med sin uvanlige kombinasjon av innsats og teknikk.

Tevez viste sin tøffhet til gagns på den største arenaen, som da han kjempet seg gjennom 120 minutter i en beinhard UEFA Champions League-finale og til slutt gikk seirende ut etter å ha satt inn den første straffen i den spennende straffekonken. Men denne episke triumfen betydde ikke at han var lei av jakten på titler, og han fulgte opp med å vinne Premier League for tredje gang med Manchester City og samtidig stikke av med toppscorertittelen. Tevez er et kroneksempel på hva det innebærer å være Ultimate Team-helt – god nok til å vinne på overlegent vis, men samtidig heroisk nok til å gi alt hver eneste gang. Innsats – det er det som kjennetegner en helt.

Helter stopper aldri, og Bixente Lizarazu var alltid i bevegelse. Fra sin venstrebackposisjon var han alltid på farten og dominerte gjerne hele sin flanke, enten han taklet til seg ballen i forsvar eller kom på sugende offensive løp. Først ble han den beste venstrebacken i Frankrike, så i Tyskland, så i hele verden.

Lizarazu hadde alltid mer saft igjen i beina uansett motstander – og alltid krefter igjen i armene til å løfte nye trofeer. Han ble mester i Tyskland, hvor han var med og hentet hjem seks Bundesliga-titler, fem cupgull og UEFA Champions League-tittelen til München. I tillegg ble han mester for Frankrike – verdensmester i 1998 og europamester i 2000 – i det som var franskmennenes mest dominante periode i historien. Skal du finne ut av hvor grensene til Lizarazu går, må du virkelig studere nøye. Lizarazu er en dynamo og en ustoppelig Ultimate Team-helt – alltid på vei forover.

En fotballegende. Og leder for flokken. Ingen er helt som Nadine Kessler – en gullgrossist som gikk foran som et godt eksempel og hadde like mange individuelle utmerkelser som lagtrofeer i premieskapet sitt. Ulven dirigerte midtbanen hver gang hun gikk på banen, der hun med sin sjette sans og overmenneskelige fotballintelligens dikterte tempoet i kampene og ledet sitt lag til triumf etter triumf.

Hun ble tysk mester fire ganger, vant UEFA Women’s Champions League og den tyske cupen tre ganger hver, ble europamester og ble kåret til Årets spiller i både Europa og verden. Kessler er rett og slett en av tidenes beste. Hennes meritter er fremdeles til inspirasjon for hennes kjære Wolfsburg, som nå er i den absolutte europatoppen. Individuell suksess forvandler spillere til stjerner. Et varig ettermæle – det er kjennetegnet på en ekte Ultimate Team-helt.

Motstanderne oppdager ikke alltid en helts kraft før det er for sent. Sånn var det med John Arne Riise, en løpsvillig venstreback med en dødelig hemmelighet: et venstrebein som var på grensen til overnaturlig – en kanon som fyrte løs med knusende kraft.

Backer som undervurderte ham, måtte ofte plukke en ball ut av nettet, mens John Arne løp av sted til nok en ikonisk feiring. Det var Riises gullfot som la grunnlaget for Liverpools berømte snuoperasjon i 2005, som nå går under navnet «Mirakelet i Istanbul», da han la innlegget til The Reds’ første redusering som tente håpet for tidenes mest kjente opphenting i en UEFA Champions League-finale. Den arktiske krigeren minnet alle på at intet hold er for langt hold for en Ultimate Team-helt.

Helter gir aldri opp. Og Paulo Futre sto på videre uansett hvilke hindringer som sto i hans vei, enten det var digre forsvarsspillere, utallige skadeproblemer eller mislykkede overganger. Han hadde en eksplosiv fart og et ustoppelig driv med ballen som gjorde at han både nådde og scoret en rekke mål i løpet av sin nomadekarriere.

Futre ledet FC Porto til flere ligatitler, og i 1986–87 gikk han helt til topps i Europa ved å løfte europacuptroféet etter en prestasjon som banens beste. Deretter fortsatte Fotrappe Futre å herje med midtstoppere rundt om i verden, etter som karrieren tok ham til ulike klubber i Portugal, Frankrike, Italia, England, Spania og til sist Japan. Hans spesielle evne til å smette unna motspillere gjorde det nesten umulig å få ham til å holde seg i ro. Men som Ultimate Team-helt blir han værende i fansens hjerter for alltid.

Helter har ikke sansen for barrierer. For Sonia Bompastor betydde det at hun fullstendig overså rekken av forsvarsspillere som sto mellom henne og målet. Hennes vanvittige frispark suste forbi alt og alle som prøvde å stoppe dem – som kanonkuler som gjerne føk helt opp i krysset.

Hennes to mål mot PSG i 2011–12 var typiske for Bombarderens treffsikkerhet – ett susende frispark og ett kanonskudd som smalt i mål via tverrliggeren forbi en hjelpeløs keeper. Bompastor var stabiliteten selv – hun vant D1 Arkema-tittelen i hver eneste sesong hun spilte for Olympique Lyonnais, utrolige seks ganger totalt. I tillegg vant hun tre UWCL-titler, deriblant to på rad. Hun var en sann Ultimate Team-helt som alltid var der for lagkameratene sine – og som skremte vannet av motspillerne hver gang hun skrittet opp for å ta frispark.

Rui Costa var ikke bare en helt – han var en virtuos. Spillet utspilte seg i hodet hans før det fant sted på banen, for han hadde en fotballhjerne som kunne se for seg muligheter og pasninger ingen andre kunne. Rui Costa hadde en helt eventyrlig kreativitet som han brukte til å åpne forsvar og skape geniale målsjanser for medspillerne sine.

O Maestro gjorde fotballen om til en kunst, og han omsatte kunstverkene sine i resultater for både klubb- og landslag, blant annet da han tok med seg UEFA Champions League-trofeet hjem til Milano. Den kløktige og kreative klassespilleren Costa var en eksemplarisk 10-er, et fotballgeni og en virkelig blendende Ultimate Team-helt.

Helt. Galactico. Gentleman. Steve McManaman var ekte klasse – en utsøkt fotballspiller med en elegant innstilling til spillet som skulle bli en av de mest meritterte engelske spillerne fra sin generasjon. McManaman var en allsidig midtbanespiller som kunne bekle alle roller og posisjoner.

For Real Madrid var Agent Macca som et hemmelig våpen som ble sendt inn bak fiendens linjer for å spore opp muligheter for lagkameratene. Hans største høydepunkt var da han dukket opp fra skyggene og sendte i vei en utsøkt volley som sikret UEFA Champions League-tittelen for Real Madrid i 2000. McManaman utførte så å si alle oppdrag han ble sendt ut på, og han vant et tosifret antall trofeer i løpet av sin innholdsrike karriere. Det velfylte premieskapet hans forteller alt om hva han oppnådde. Og hans klasse på banen forteller alt om hvorfor han er en Ultimate Team-helt.

Mange helter har én eksepsjonell ferdighet. Men Ramires var god på alt. Han var en boks-til-boks-spiller som briljerte i alle faser av spillet – enten han leste motstandernes trekk, løp opp motspillere eller selv fraktet ballen utrettelig fremover. Og idet du trodde du hadde sett alt han hadde å by på, vartet han opp med noe nytt.

Hans uforglemmelige lobb i UEFA Champions League er et godt eksempel på hans kontinuerlige utvikling som spiller – en deilig avslutning som duppet ned bak keeperen. Det var den typen scoring selv de beste spissene hadde vært stolt av. For Ramires var det imidlertid bare en del av livet som en usedvanlig allsidig spiller. Han skaffet seg et ganske så stappfullt premieskap – ikke bare vant han alle mulige titler i England, men han løftet også UEFA Champions League-pokalen med Chelsea i 2011–12. Ramires beviste at det å være Ultimate Team-helt ikke handler aller mest om å være god – men om å være god på det aller meste.